Twisted by the streetlight,
remembers not where he is at.
Wanders on without a hint
of what's beyond the light.

Carelessness can be a bedroom
or a pillow made of peace.
So when the light is out
he can't help but feeling free.

Don't you sometimes feel like you have never gone to bed?
Don't you think a crazy cat should quit while he's ahead?

When it gets too cold
it's not a question of regret.
Everybody's got their problems,
nevermind the threats.

He won't really mind the future,
everyone's his friend.
The cold has him anyway
but Death he won't attend.

Don't you sometimes feel like you have never gone to bed?
Don't you think a crazy cat should quit while he's ahead?
He's ahead.

———-
UMFJÖLLUN HÖFUNDAR:
Þetta er reyndar texti við lag sem ég samdi, en fannst rétt að láta bara vaða.

Það er rétt, orðið “cat” er hvorugkyn í Ensku, en hér er sérstaklega ort um fresskött, svo ég lét vaða og hafði hann í karlkyni. Einnig má geta þess að þetta eru ekki “löglegar” rímur, enda ekkert tilgangurinn að láta þetta ríma, svosem. Þetta er svoddan dig-it-or-fuck-it ljóð svosem, boðskapurinn skiptir meira máli heldur en að það hljómi vel, eins og gerist gjarnan þegar maður semur texta fyrir lög. Þið eruð ekki heimsk ef þið skiljið þetta ekki. Reyndar er ég ekki viss um að það sé hægt að skilja þetta rétt án þess að heyra lagið sjálft… en allavega. Þið vitið. Rass.